Egelo

THE MASTERMAGICIAN OF NORWAY

Det første som møtte Egil da han kom til verden var en blendende lyskaster på fødestua, og han fant vel allerede den gang ut at han ville bli der mesteparten av sitt liv, i lyskasternes strålende glans.

Egil vokste opp på Ila i Oslo. Hans far var alltid midtpunkt i selskapslivet. Dette smittet fort over på guttungen som også hadde lyst til å underholde, men med helt andre ting enn sin far. Derfor fikk han lokket faren til å kjøpe noen bøker om kortkunster. I det krigsherjede Norge var ikke det lett å få tak i, men med en ivrig far som gjerne så sin sønn overta som selskapets gjøgler, klarte han å fremskaffe litt av hvert som junior kunne bruke.

Som 10-12 åring ble Egil fort midtpunktet i klassen da han dro frem skoesken med alt det rare i. Under krigen var en hver aktivitet utenom alt det vonde nordmenn følte på kroppen både fysisk og psykisk av det gode, så Egils tryllerier var derfor med på å live opp barnas hverdag.

Noe senere kom Egil i kontakt med det etter hvert så kjente ”Tryllestudio” til LéDang. Den gang drev tryllestudioet bare postordre. Etter hvert åpnet LéDang sitt utsalgssted i Tollbugaten i Oslo slik at unge fremadstormende jyplinger som Finn Jon, Tore Torell, Toreno og Jan Crosby den gang hadde et sted å møtes, og prate tryll.

Egil, som tidlig tok det enkle, men etter hvert så velkjente navnet, EGELO, hadde ikke egentlig noe forbilde da han vokste opp, men benekter ikke at sirkuskongen og tryllekunstneren Arnardo nok kunne hatt en viss innflytelse på ham.

Umiddelbart etter krigen deltok han i en amatørkonkurranse i regi av en Osloavis og han fikk sin første lille pokal i premie.

Foreldrene aksepterte fort Egelos forhold til trylling, ikke minst fordi han tjente penger ved siden av skolegangen, og på den måten sparte foreldrene for alt for mye mas om lommepenger! Da han begynte i sivilt yrke fikk han ca. 75,- kr for en enkelt tryllejobb, og det var jo gode penger å ta med seg ved siden av ukelønna i radioforretningen han jobbet i.

Han fikk også enkelte tryllejobber på små tivolier til den svimlende sum av 125,- kr!

Egelo deltok som tenåring i en del talentkonkurranser, bl. a. i ærverdige Dovrehallen hvor han vant én ukes opptreden samme sted. Her traff han en annen tryllekunstner Arne Iversen som hjalp ham til å bli medlem i Magiske Cirkel Norge. Egelo og Arne Iversen satte opp en turné de kalte ”Riksturneen Hokus Pokus” som de besøkte småsteder rundt Oslo med.

Hans gode venn, den en gang så verdenskjente sjongløren Kjell Johansen, med artistnavnet Wrato, fikk overtalt Egelo etter en felles turné de hadde hatt sammen i en kulturutveksling i Russland i 1956, til å starte opp med et omreisende tivoli.

Til å begynne med gikk Egelo i kompaniskap med en annen tivolieier, men Egelo luktet raskt at her lå det mye penger, så han investerte i et eget 16 masters telt, med tilhørende skytebane, ballkast, scene og det som hørte til et tivoli den gang. Her opptrådte han selv sammen med sine venner, sjongløren og buktaleren Henrio. Pengene strømmet inn, og i 1958 investerte han pengene sine i et lite lokale i Idunsgate som skulle bli starten på en lang forretningskarriere som trylleforhandler.

Etter ganske kort tid som selvstendig forretningsdrivende fikk han øynene opp for ordtaket: Mye vil ha mer!

Da trylle-postordrefirmaet ”Norway Magic Studio” var til salgs, kjøpte han det og fikk dermed utvidet sin tryllekatalog med flere sider. I 1972 var nok et tryllefirma som drev postordre til salgs, ”Kurt Bai’s Trylleskole” i Arendal; Egelo kjøpte opp den også, og ennå en konkurrent var borte! I tillegg kom et par firmaer som kun solgte morosaker inn i tryllehåven til Egelo.

Forretningen blomstret opp, og rundt 1970/71 leide han seg inn i nye, flotte lokaler ved siden av Oslo Rådhus. Dette var langt mer sentralt, med stor handelsvirksomhet på den tiden, og masse turister om sommeren som anløp Oslos havner med cruisebåter.

Egelos interesse for magien har vært så glødende gjennom alle år at han f. eks. har deltatt i samtlige verdenskongresser i trylling fra 1952, unntatt én, i 1964 i Barcelona. I omtrent alle kongresser har han hatt med seg kofferter fulle av tryllesaker for salg. Han har gjestet store tryllekongresser i USA, Fjerne Østen og selvsagt de fleste kongresser avholdt i Europa. Med sine tryllekunster har han turnert Norge på kryss og tvers før han ”slo seg til ro” med sin forretning.

Egelo er en ivrig samler av videobånd. Han har kanskje en av verdens største videosamlinger av trylleshow hjemme i sin koselige leilighet på Sagene. For å få dette har han opprettet en form for byttesentral med flere samlere rundt i verden. Så fort det går et trylleprogram på TV i Norge eller andre land i norden, tar han det opp, kopierer flere bånd og sender til sine venner rundt i verden, og tilbake får han tilsvarende sendinger fra deres hjemlige TV-kanaler. Alt i alt har han i sin samling ca. 2000 videobånd, med i gjennomsnitt 3 timer trylleshow på hvert av båndene!

Egelo har truffet de fleste store navn i bransjen, og de fleste som betyr noe i bransjen vet hvem Egelo er. Han har mottatt en rekke æresbevisninger, som f. eks. Æresmedlem i Magiske Cirkel Norge, Kongens Fortjenestemedalje i sølv, og den amerikanske The Academy of Magical Arts Annual Award (Fortjenestemedalje for fremme av den magiske kunst).

Det er ikke tvil om at navnet EGELO for alltid har satt sitt stempel på tryllingens utvikling og det magiske miljøet i Norge.

Mange av oss kan bøye oss i støvet for denne kjempen i vårt norske og nordiske tryllemiljø, for uten han hadde vi nok ikke hatt de dyktige profesjonelle tryllekunstnere Norge i dag kan skilte med som Erling Solland, Davido og andre, samt hundrevis av hobbytryllere rundt om i det ganske land…..

Jan Crosby

Man tenker kanskje ikke så mye over det, men den aktive generasjonen av litt eldre tryllekunstnere i dag, hadde neppe blitt så stor hvis det ikke hadde vært for LeDangs tryllestudio. Da dette etter hvert stagnerte og til slutt ble nedlagt, hadde allerede en ung tryllekunstner vært klar til å overta stafettpinnen, eller skal vi heller si tryllestaven. Den unge Egil Berg hadde allerede gjort seg bemerket som en meget dyktig tryllekunstner med flotte produksjoner og et imponerende manipulasjonsprogram med kuler. Som ekspeditør i et firma med det fremskrittvennlige navn Norsk televisjon og radio ved Youngstorget, hadde han fått nok butikkerfaring til å sette i gang, dessuten hadde han handelsbrev om den gang var nødvendig for å drive import. Med sitt kunstnernavn Egelo åpnet han sin lille butikk i Idunsgate 2, en stikkvei opp fra Maridalsveien like etter der hvor Møllergaten slutter. Butikken som tidligere hadde vært melkebutikk, fikk navnet «Egelos Crazy Shop», og navnet falt naturlig,
all den stund landet på slutten av 1950-tallet higet etter humor og etter å glemme de tunge krigstider, og mange husket salget av morosaker som Standard og Buttericks hadde solgt før krigen.

Butikklokalet var lite, med butikkdisker kjøpt på salg og en lenestol i det ene hjørnet. Bak forhenget skjulte det seg en liten mellomgang og et bakrom. Etter hvert skulle såvel mellomgangen som bakrommet bli fullt fra gulv til tak, og det var med nød og neppe to personer kunne komme forbi hverandre der inne.

I en periode leide han også en verkstedbygning i gården til nabohuset, der en del treapparater ble tilvirket til glede for tryllekundene.

Men det var først og fremst morosaker folk kjøpte. Til jul var det så mange kunder at det kunne stå kø utenfor helt ned til Maridalsveien. I dag høres det utrolig ut, men var likevel et faktum. Og folk kjøpte alt de kunne av morosaker, det kunne være flaskeåpnere som bøyde seg fordi den var laget av bly, vinåpner som gikk den gale veien, gaveesker med diverse forundringer som spratt ut når man åpnet lokket, tankeringer osv osv. For å få fart på tryllesalget også til disse kundene, satte han i gang produksjon av en trylleeske, og esken er nesten uforandret i salg den dag i dag. Her fant man klassikere som kulebegeret og kort som forsvinner, og som den forretningsmann han var, kjøpte han støpeverktøy til kulebegeret samt noen andre klassikere som kunne lages i det nye materialet plast.

Ellers i året var det mye salg av tryllesaker, men etter hvert måtte han kaste ut lenestolen, for som den opptatte mannen han var, hadde han ikke tid til å ta seg av folk som bare kom inn for å slå av en prat og sitte i lenestolen. Slike «hvilere» forstod ikke at når det ikke var kunder i butikken, var det nok å gjøre med å lage ferdig tricks og pakke postordrebestillinger. Dem var det mange av, og han averterte fast i noen ukeblader. Et av de store produktene i perioder var salg av kurshefter i utstopping av dyr, og deretter salg av dyreøyne i glass. Han var i mange år Norges eneste leverandør av dyreøyne til amatørmarkedet. Postordresalget gikk godt, men etter hvert som årene gikk, ble portoen høyere, og mange kunder bestilte for så små beløp at det ikke lenger løntes seg, verken for forretningen eller for kundene.

I de første årene var Herman Berthelsen knyttet til butikken som ekspeditør, «sjefspakker», tilvirker av tricks og ikke minst som forfatter av forklaringer og katalogtekster,. Han deltok også med et par temahefter i det som skulle bli Egelos store suksesss gjennom mange år: Egelos tryllekurs. Torno var hovedredaktør, men med alle som den gang hadde et navn innen trylleverdenen i Norge, som medforfattere innen sine spesialområder. Til dags dato er dette det beste og mest omfattende som noen gang er skrevet om trylling i Norge. Andre tryllekunstnere som arbeidet for ham i perioder var Aston (nå Mad Max), og Dag Sandvik.

Etter over ti år i Idunsgate, flyttet han sin butikk nærmere sentrum, til Tordenskioldsgate, og fikk der lokaler i bygningen til Oslo Trygdekasse. Dermed fikk han en mer sentral adresse, og lokalet ble pusset opp etter alle kunstens regler, og Einar Larsen som tidligere hadde vært sirkusartist men nå var rekvisitør i TV med dekorasjonsoppdrag på si, stod for innredningen. Lampene ble utformet som flosshatter som hang ned fra en stor tryllestav, og i vinduet hang den berømte lyspæren i en snor, tilsynelatende uten noen som helst tilkopling til strøm.

Egelo har levet og åndet for tryllingen. Sammen med sin kone Klara reiste de rundt og opptrådte ikke bare på tryllekongresser, men også på restauranter og showscener rundt i Europa. De var med i en norsk artistforestilling til Sovjet på midten av 50-tallet, og senere hadde de et par måneders turne i Spania. TV-opptredene var de tidlig ute med, og ofte var de på se på Regnbuen i desember der den berømte agenten Woronowski alltid ville ha norske artister.

Han har bestandig vært levende opptatt av Magisk Cirkel Norge og sittet i styret i mange perioder. Han har aldri ønsket å være president, noen han med sine kunnskaper og nettverk ville vært selvskreven til. Men han har gitt ideer og skaffet verdensberømtheter til Norge. Både da han fylte 50 og 60 år arrangerte han sin private tryllekongress og aldri har så mange internasjonalt kjente tryllekunstnere vært vist frem i samme show som i 1982 og 1992. Men så ble da også showene tatt opp og vist i TV, og showet fra 1982 ble til og med solgt til de andre nordiske land, noe som var ganske unikt den gang. I 1992 laget også bladet Aladin som utgis av Magis Junior Cirkel, et eget temahefte om Egelo.

Mange tryllekunstnere har nok også snakket negativt om han, gjerne i en humoristisk tone, slik som at «Egelo selger strikk i metervis» og spredt rykter om at han selger dyrt osv. Sannheten er det motsatte, og alle som har oppnådd nær kontakt med han kan avkrefte alle rykter på det mest bestemte. At noen ikke tåler at noen tjener penger på å selge tryllesaker, må være deres eget problem,. Butikk er butikk. Men hvor mange ganger opplever ikke de samme tryllekunstnere at Egelo slår av prisen for dem? Når opplevet de det sist i en Rimi-butikk? Og mange blir forbauset når de oppdager at Egelos priser på originaltricks er lavere enn de store utenlandske tryllefirmaene selger tricksene for? Selv om mange ikke tror det, har han aldri ønsket å komme selv i det store rampelyset. At han laget de to store showene ved sine runde tall, var mer for å gjøre noe positivt for norsk trylleverdenen, han ville at de skulle få oppleve det beste av det beste.

Hans store lidenskap er trylling på video. Det er ingen her i landet som har større spesialsamling enn han, og selv ute i verden kan man bare telle så omfattende samlinger på et par hender. Han har kontakter over hele verden, og det går ikke mange dagene fra et trylleprogram har vært vist på TV i f.eks. USA eller Tyskland før det står hjemme i hyllene hans på Sagene i Oslo. Og han er raus med å sende ut kopier av sin egen samling som byttemiddel.

I det hele tatt er rausheten noe av det som kjennetegner han, og det vet alle hans venner. Han har betydd mer for norsk trylling enn noen annen nålevende person, og vi tror faktisk vi tør påstå at han ikke er overgått av noen så langt i norsk trylllehistorie,. Han vil for alltid være et navn knyttet til magi, en som har underholdt flere generasjoner og en som har lært opp utallige norske tryllekunstnere. Han har blitt ved sin lest siden guttedagene, og gjort sin hobby til sitt yrke.