Tryllehistorie

De første undrene

Lenge før det fantes teatre og TV, samlet folk seg rundt gjøglere som fikk små kuler til å forsvinne under begre. Begerspillet — verdens eldste kjente trylletriks — ble avbildet i Egypt for rundt fire tusen år siden, og en gammel nedtegnelse forteller om magikeren Dedi, som skal ha opptrådt for selveste farao Khufu. Trangen til å bli forundret er med andre ord like gammel som sivilisasjonen selv.

Gjøglere i farlige tider

I middelalderens Europa levde tryllekunsten på markedsplassene, blant gjøglere og omreisende artister. Men kunsten kunne være livsfarlig: Den som var for flink med hendene, risikerte å bli anklaget for trolldom. Da engelskmannen Reginald Scot i 1584 ga ut «The Discoverie of Witchcraft», var det nettopp for å vise at taskenspillernes triks var fingerferdighet — ikke djevelskap. Boken ble samtidig den første trykte forklaringen på hvordan triksene gjøres.

Fra markedsbod til teatersal

Utover 1700- og 1800-tallet flyttet magien innendørs. Den franske urmakeren Jean-Eugène Robert-Houdin åpnet sitt eget teater i Paris i 1845 og kledde tryllekunsten i kjole og hvitt: eleganse, mekaniske underverker og vitenskapens språk i stedet for gjøglerens kappe. Den moderne scenetryllingen var født — og en ung amerikaner valgte senere kunstnernavnet Houdini til ære for ham.

Gullalderen

Tiårene fra midten av 1800-tallet til rundt 1930 kalles gjerne magiens gullalder. Herrmann, Kellar, Thurston og Houdini fylte de største scenene i verden, reiste på turné med tonnevis av illusjoner og kjempet om publikums gunst med praktfulle litografiske plakater. Også i Norge lot man seg fortrylle — en ung Henrik Ibsen holdt sine egne trylleforestillinger hjemme i Skien, og verdensstjernene fant veien til norske scener.

Nedgang — og nytt liv

Så kom filmen, radioen og etter hvert fjernsynet, og de store illusjonsshowene mistet publikum. Men magien døde ikke — den tilpasset seg. Tryllekunstnerne samlet seg i foreninger som Magiske Cirkel Norge, stiftet i Oslo i 1928, kunsten fant nye hjem i TV-studioer og klubblokaler, og på 1990-tallet førte gatemagien trolldommen helt ut på fortauet igjen — tett på publikum, akkurat som ved markedsbodene tusen år tidligere.

Historien fortsetter

I dag lever tryllekunsten i beste velgående — på teaterscener og i talentshow, i bursdagsselskaper og på skjermen. Og på Årvoll gård i Oslo tar Tryllemuseet vare på hele denne fortellingen: gjenstandene, plakatene, bøkene og menneskene som har viet livet til det umulige. Resten av historien finner du i arkivene nedenfor.