EGELO

mestere

THE MASTERMAGICIAN OF NORWAY Det første som møtte Egil da han kom til verden var en blendende lyskaster på fødestua, og han fant vel allerede den gang ut at han ville bli der mesteparten av sitt liv, i lyskasternes strølende glans. Egil vokste opp på Ila i Oslo. Hans far var allt

Biografi

THE MASTERMAGICIAN OF NORWAY Det første som møtte Egil da han kom til verden var en blendende lyskaster på fødestua, og han fant vel allerede den gang ut at han ville bli der mesteparten av sitt liv, i lyskasternes strølende glans. Egil vokste opp på Ila i Oslo. Hans far var alltid midtpunkt i selskapslivet. Dette smittet fort over på guttungen som også hadde lyst til å underholde, men med helt andre ting enn sin far. Derfor fikk han lokket faren til å kjøpe noen bøker om kortkunster. I det krigsherjede Norge var ikke det lett å få tak i, men med en ivrig far som gjerne så sin sånn overta som selskapets gjøgler, klarte han å fremskaffe litt av hvert som junior kunne bruke. Som 10-12 åring ble Egil fort midtpunktet i klassen da han dro frem skoesken med alt det rare i. Under krigen var en hver aktivitet utenom alt det vonde nordmenn følte på kroppen både fysisk og psykisk av det gode, så Egils tryllerier var derfor med på å live opp barnas hverdag. Noe senere kom Egil i kontakt med det etter hvert så kjente øTryllestudioå til LøDang. Den gang drev tryllestudioet bare postordre. Etter hvert åpnet LøDang sitt utsalgssted i Tollbugaten i Oslo slik at unge fremadstormende jyplinger som Finn Jon, Tore Torell, Toreno og Jan Crosby den gang hadde et sted å møtes, og prate tryll. Egil, som tidlig tok det enkle, men etter hvert så velkjente navnet, EGELO, hadde ikke egentlig noe forbilde da han vokste opp, men benekter ikke at sirkuskongen og tryllekunstneren Arnardo nok kunne hatt en viss innflytelse på ham. Umiddelbart etter krigen deltok han i en amatørkonkurranse i regi av en Osloavis og han fikk sin første lille pokal i premie. Foreldrene aksepterte fort Egelos forhold til trylling, ikke minst fordi han tjente penger ved siden av skolegangen, og på den møten sparte foreldrene for alt for mye mas om lommepenger! Da han begynte i sivilt yrke fikk han ca. 75,- kr for en enkelt tryllejobb, og det var jo gode penger å ta med seg ved siden av ukelønna i radioforretningen han jobbet i. Han fikk også enkelte tryllejobber på små tivolier til den svimlende sum av 125,- kr! Egelo deltok som tenøring i en del talentkonkurranser, bl. a. i årverdige Dovrehallen hvor han vant øn ukes opptreden samme sted. Her traff han en annen tryllekunstner Arne Iversen som hjalp ham til å bli medlem i Magiske Cirkel Norge. Egelo og Arne Iversen satte opp en turnå de kalte åRiksturneen Hokus Pokuså som de besøkte smøsteder rundt Oslo med. Hans gode venn, den en gang så verdenskjente sjongløren Kjell Johansen, med artistnavnet Wrato, fikk overtalt Egelo etter en felles turnå de hadde hatt sammen i en kulturutveksling i Russland i 1956, til å starte opp med et omreisende tivoli. Til å begynne med gikk Egelo i kompaniskap med en annen tivolieier, men Egelo luktet raskt at her lå det mye penger, så han investerte i et eget 16 masters telt, med tilhørende skytebane, ballkast, scene og det som hørte til et tivoli den gang. Her opptrødte han selv sammen med sine venner, sjongløren og buktaleren Henrio. Pengene strømmet inn, og i 1958 investerte han pengene sine i et lite lokale i Idunsgate som skulle bli starten på en lang forretningskarriere som trylleforhandler. Etter ganske kort tid som selvstendig forretningsdrivende fikk han øynene opp for ordtaket: Mye vil ha mer! Da trylle-postordrefirmaet øNorway Magic Studioå var til salgs, kjøpte han det og fikk dermed utvidet sin tryllekatalog med flere sider. I 1972 var nok et tryllefirma som drev postordre til salgs, øKurt Baiøs Trylleskoleå i Arendal; Egelo kjøpte opp den også, og ennå en konkurrent var borte! I tillegg kom et par firmaer som kun solgte morosaker inn i tryllehøven til Egelo. Forretningen blomstret opp, og rundt 1970/71 leide han seg inn i nye, flotte lokaler ved siden av Oslo Rødhus. Dette var langt mer sentralt, med stor handelsvirksomhet på den tiden, og masse turister om sommeren som anløp Oslos havner med cruisebøter. Egelos interesse for magien har vørt så glødende gjennom alle år at han f. eks. har deltatt i samtlige verdenskongresser i trylling fra 1952, unntatt øn, i 1964 i Barcelona. I omtrent alle kongresser har han hatt med seg kofferter fulle av tryllesaker for salg. Han har gjestet store tryllekongresser i USA, Fjerne østen og selvsagt de fleste kongresser avholdt i Europa. Med sine tryllekunster har han turnert Norge på kryss og tvers før han øslo seg til roå med sin forretning. Egelo er en ivrig samler av videobønd. Han har kanskje en av verdens største videosamlinger av trylleshow hjemme i sin koselige leilighet på Sagene. For å få dette har han opprettet en form for byttesentral med flere samlere rundt i verden. Så fort det gør et trylleprogram på TV i Norge eller andre land i norden, tar han det opp, kopierer flere bønd og sender til sine venner rundt i verden, og tilbake før han tilsvarende sendinger fra deres hjemlige TV-kanaler. Alt i alt har han i sin samling ca. 2000 videobønd, med i gjennomsnitt 3 timer trylleshow på hvert av bøndene! Egelo har truffet de fleste store navn i bransjen, og de fleste som betyr noe i bransjen vet hvem Egelo er. Han har mottatt en rekke åresbevisninger, som f. eks. åresmedlem i Magiske Cirkel Norge, Kongens Fortjenestemedalje i sølv, og den amerikanske The Academy of Magical Arts Annual Award (Fortjenestemedalje for fremme av den magiske kunst). Det er ikke tvil om at navnet EGELO for alltid har satt sitt stempel på tryllingens utvikling og det magiske miljøet i Norge. Mange av oss kan bøye oss i støvet for denne kjempen i vørt norske og nordiske tryllemiljå, for uten han hadde vi nok ikke hatt de dyktige profesjonelle tryllekunstnere Norge i dag kan skilte med som Erling Solland, Davido og andre, samt hundrevis av hobbytryllere rundt om i det ganske landå.. Jan Crosby

Kilder

Denne biografien er basert på «Magiens Hvem er Hvem» av Terje Nordheim (2005) og dekker perioden frem til ca. år 2000. Bidra med korreksjoner.