Okita og Ionia

Julia Ferrett (Okita) ble født i England i 1852 og giftet seg med den britiske magikeren og rekvisittprodusenten Charles de Vere — egentlig Herbert Shakespeare Gardiner Williams. Han drev magibutikk i London fra 1873, deretter i Brussel fra 1878 og senere i Paris.

Charles de Vere

Charles de Vere (1843–1931) — egentlig Herbert Shakespeare Gardiner Williams, engelskmann. Han var utøvende magiker, men først og fremst en av Europas viktigste leverandører av tryllekunst. Butikk i London fra 1873, fabrikk i Brussel fra 1878, og fra 1892 forretning i Paris — i passage Saulnier, rett ved Folies Bergère. Der solgte han «amusant fysikk, triks og illusjoner», og etter hvert også elektrisk utstyr og film. Han var med på å utvikle Black Art-bordet sammen med Robert Heller, et standardredskap som fortsatt beskrives i faglitteraturen.
De hadde åtte barn, og magien gikk gjennom flere av dem: sønnen Camille var en lovende magiker som hjalp faren i butikken før han døde av diabetes bare 24 år gammel i 1909. Datteren Elise ble skuespiller og medvirket i en av de tidligste franske filmene.

Okita

Julia Ferrett / Okita (1852–1916) — mor/kone.

Hun opptrådte med sitt japansk-inspirerte nummer blant annet på Georges Méliès’ Théâtre Robert-Houdin i Paris.

Familien de Vere satt i skjæringspunktet mellom scenemagi og tidlig film, i samme bygg og samme gate som selve overgangen skjedde.

Rundt 1877 etablerte Julia sin egen scenepersona under navnet Okita. Hun regnes i historiske oppføringer som den første vestlige kvinnelige utøveren med et gjennomført japansk-inspirert illusjonsnummer.

Plakatene hennes — «Recreations Japonaises», trykt hos Chas. Levy i Paris og Canning & Co. i London — er i dag samlerobjekter.

Som med Chung Ling Soo er dette et trekk ved epoken som bør nevnes åpent: den «orientalske» rammen var ren scenefiksjon, populær den gang og problematisk i dag.

Julia Ferrett døde i 1916.

Ionia

Clementine de Vere ble født i Brussel 20. desember 1888, som åttende barn i familien. Da de flyttet til Paris i 1892 vokste hun opp med artistene ved Folies Bergère som forbilder, og så magikere som Harry Kellar, Servais Le Roy og Herrmann på scenen.

Femten og et halvt år gammel, i 1904, rømte hun og giftet seg med den amerikanske dyretemmeren Herman Weedon. Hun lærte seg å håndtere dyrene og sto i 1910 på scenen alene med seks bjørner.

Sammen med faren bygde hun deretter illusjonsshowet Ionia — «the Enchantress», også kalt «Goddess of Mystery». Det var en storproduksjon med rundt seks tonn utstyr og ni personer på veien. Showet ble bygget i 1909 og hun turnerte med det i om lag tre år.

Det som gjorde henne udødelig var noe annet: plakatene, alle trykt hos Moody Brothers i Birmingham. De regnes i dag blant de mest verdifulle og kunstnerisk fullendte grafiske arbeidene fra scenemagiens gullalder.

I 1919 giftet hun seg med fyrst Vladimir Eristavi-Tchitcherine og ble Princess Clementine Eristavi-Tchitcherine.

Hun døde 31. mars 1973.

Charles Greene IIIs Ionia — Magician Princess Secrets Unlocked er standardverket om henne.