Chung Ling Soo
Mannen som aldri snakket engelsk
1861–1918
William Ellsworth Robinson ble født i Westchester County i delstaten New York 2. april 1861. Han begynte som sceneteknikker og assistent for to av tidens største navn, Alexander Herrmann og Harry Kellar, og prøvde seg deretter som utøver under flere navn — blant dem «Robinson, the Man of Mystery».
En lånt identitet
Da den kinesiske magikeren Ching Ling Foo gjorde stor suksess i Vesten, tok Robinson både et navn som lignet og flere av numrene hans, og skapte scenepersonaen Chung Ling Soo. Kona Olive opptrådte som «Suee Seen».
Rollen ble ført kompromissløst. Robinson snakket aldri engelsk offentlig og brukte alltid tolk i møte med pressen. Bare venner og andre magikere kjente sannheten. Dette er et trekk ved gullalderen som fortjener å nevnes åpent: at en hvit amerikaner kledde seg ut som kineser og tjente penger på det, var vanlig praksis den gang — og problematisk i ettertid.
Wood Green Empire, 23. mars 1918
Kulefangsten hans gikk under navn som «Defying the Bullets» og «Condemned to Death by the Boxers». To personer fra publikum merket kulene, ladet dem i munnladningsgeværene og siktet på Robinson, som holdt en porselenstallerken. Kulene ble aldri avfyrt fra hovedløpet — våpnene var konstruert slik at et eget løp med løskrutt sørget for blaff og smell.
For å spare kuler og krutt hadde Robinson for vane å demontere bakstykket etter hver forestilling for å ta ut kulen, i stedet for å avfyre våpnene. Over år bygde det seg opp uforbrent krutt i kanalen som skulle lede blaffet trygt unna. Denne kvelden antente blaffet ladningen bak kulen i hovedløpet.
Robinson mistet tallerkenen, falt om og sa: «Oh my God. Something's happened. Lower the curtain.» Det var første og siste gang publikum hørte ham snakke engelsk. Han døde på Wood Green Hospital morgenen etter, 24. mars 1918.
Rettsmøtet i Wood Green Town Hall konkluderte med «death by misadventure» — ulykke. Ryktene om drap og selvmord holdt seg likevel i tiår etterpå. Robinson ble begravet på East Sheen Cemetery. Standardbiografien er Jim Steinmeyers The Glorious Deception.